FOTOESSAY: GEORGE HURRELL
Carole Lombard( ca. 1937). Foto: George Hurrell
Lys, kamera og skygge – kunsten i Hurrells teknikk Hurrell revolusjonerte portrettfotografiet i Hollywood. Der andre fotografer søkte myk og flat belysning for å skjule rynker og ujevnheter, valgte Hurrell det motsatte: skarpt, fokusert lys med sterke kontraster. Han brukte storformatkameraer i studio, ofte i 8 × 10-tommers format, som ga maksimal detaljrikdom og kontroll i sort-hvitt-film med lav lysfølsomhet – perfekt for nyanser i gråskala og dramatiske høylys og skygger.
En av hans signaturer var“ boom light” – en spotlight plassert høyt over modellen som fremhevet hår og skuldre, og skapte separasjon fra bakgrunnen. I tillegg brukte han fresnellamper, spotlights og baklys for å forme ansiktet og gi dybde. Reflektorer og små lyskilder ble plassert strategisk for å løfte skygger uten å miste kontrast.
“ Working with shadows to design the face instead of flooding it with light,” sa Hurrell – og det ble hans credo.
Håndmalte bakgrunnsskjermer sikret at bakgrunnen ikke konkurrerte med motivet, og skapte et kontrollert og tidløst studiobilde.
Retusjering og mørkeromsarbeid Hurrells arbeid stoppet ikke når kameraet var av. I mørkerommet jobbet han med blyant, pensel og grafittpulver direkte på negativene for å fjerne ujevnheter, fremheve høylys i øyne og hår, og mykne hudtoner. Han brukte også teknikker som“ burning” og“ dodging” på kopier for å kontrollere
HØSTUTGAVE Nr. 6- 2025
58