RETRO : VÅTPLATEN
Ole lager emulsjonen . i kassetten . Vi benytter et teknisk kamera . Vi eksponerer oftest med blitz , og av og til med sollys . Dette er en lyskrevende prosess , som responderer best på UV-lys , og blåtoner . ( Denne emulsjonen er usensibilisert og er derfor kun ømfintlig for blåtoner . Red . bemerk .) En blits bør være minst 6000Ws , og stå tett på motivet . Om vinteren er det lite UV-lys i dagslyset , og belysningstiden kan derfor bli svært lang . Fersk kollodium kan kanskje gi en ISO verdi på 2 . Over noen uker faller ISO verdien med flere blendere .
Så skal platen framkalles , forklarer Ole entusiastisk . Det bør skje før platen rekker å tørke . Virkestoffet i fremkalleren er jernsulfat . Fremkallingen foregår i ca 5 sekunder , og stoppes med vann . Når fremkallingen er stoppet , er plata ikke lenger lysfølsom , og synes å ha en blåaktig « tåke » over seg , men bildet kan skimtes . Fixeringen gjøres med vanlig fix for film / papir , eller med natriumtiosulfat løst i vann . I fixeringen forsvinner den blå « tåka », og bildet kommer klart fram .
Plata skylles minst en halvtime i rennende vann . Til sist tørker vi plata , og lakker den med en lakk laget av harpiks fra sandaraksypress , lavendelolje , og etanol .
Negativ / positiv « Den våte plate » er en negativ / positiv prosess . Skal man mangfoldiggjøre et bilde bør man bruke glass . Bruker man en svartlakkert aluminiumsplate , slik som i vårt tilfelle , vil man oppfatte bildet som direkte positivt . De speilende høylysene ( sølvet ) vil oppfattes som lyse / hvite , mens der hvor lite , eller
AUGUST Nr . 5 - 2022
85