tester
AF-S Nikkor 70-200mm f/2.8E FL ED VR
Solid smør- og brød-zoom
Nyeste generasjon av Nikons 70–200mm
F2.8 zoom krysser av på alle punkter, men
også ett tvilsomt. Her er det forbedringer
i kø, men en av forbedringene får enkelte
Nikon-brukere til å reagere.
Av Toralf Sandåker
Nikon har sikkert hatt en mening bak det,
men når de etter å ha innarbeidet at
zoomringen er innerst og fokusringen
ytterst, ber de om bråk når de bytter om. Nå er
ikke dette objektivet helt nytt (men det er nyeste
versjon), og Nikon-folket begynner kanskje å bli
vant til det. For siden 2016, da ‘70–200 F2.8E’ kom,
har de fleste Nikon-zoomene hatt samme arrangement.
Men ikke alle. Og på AF-S Nikkor 24-70mm
F2.8E ED VR fra 2015 er det omvendt.
Det kan synes som en bagatell, og for de av oss
som bytter mellom ulike systemer hele tiden, er
det uvesentlig. Men for yrkesfotografer som bytter
kjapt mellom objektiver, fører det lett til flere bomskudd.
Siden 70–200 og 24–70 er de mest brukte
blant yrkesfotografer, er det direkte uheldig.
Nok om det. Denne utgaven av Nikons viktigste
telezoom (inntil de speilløse tar over) har elektronisk
blenderkontroll som gir bedre eksponeringsstyring,
en forbedret optisk konstruksjon
med bl.a. ett fluoritt-element og ett HRI (høyrefraktiv
indeks)-element, bedre bildestabilisering,
Nano Crystal Coating og ytterglass belagt med
smussavvisende fluorlag. Ergonomiske endringer
er på plass for bedre å kontrollere fokuspunkter,
sammen med en mer solid stativfot. Når objektivet
dessuten er litt kortere og lettere, og nærgrensen
betydelig kortere, blir det mange kryss i margen.
SEPTEMBER
Nr. 5 - 2020
86