tester
Nikon D6 med sin 21 Mp CMOS-brikke er laget for hastighet og sikker bildekvalitet – eksponering, fargegjengivelse,
dynamikk og skarphet – selv ved høy ISO – er imponerende. Samspillet mellom autofokusen, motivgjenkjenningen og
eksponeringsautomatikken gjør at du stort sett kan rette kameraet mot motivet og trykke av. Bildene blir bra.
D6 nå (forhåndslansert for nesten ett år siden) viser
de at de fremdeles rir to hester. Mange Nikon-brukere
foretrekker optisk speilsøker.
Design
Vi ble litt forbauset over
at Nikon D6 ikke har fått
med seg godbiter fra
Nikons speilløse kameraer,
slik D780 har hentet
liveview- og videoegenskaper
fra Z6. Nikon D6
er rett og slett Nikons
nyeste generasjon profesjonell
speilrefleks, og
ikke noe hybrid-kamera,
slik både EOS-1 D X Mk III
og for så vidt D780 er. Det
vil skuffe noen, men også
nøre opp under mulige
spekulasjoner om hva Nikon vil med sine speileflekskameraer,
og hvilke profesjonelle egenskaper
Z-serien måtte få.
Utseendemessig er D6 nesten identisk med D5,
noe tidligere brukere sikkert vil se som en fordel.
Det er bare ørsmå detaljer
som avslører at du har et
nytt kamera i hånden når
du tar det opp. To fysiske
forskjeller er at speilhuset
er høyere, med deksel
laget av kunststoff. Samtidig
har D6 fått innebygget
Wi-Fi med lavenergi
blåtann. Modusvelgeren til
venstre for prismehuset er
forhøyet, uten at funksjonene
er endret.
Betjeningen er ellers
helt identisk, med det lille
SEPTEMBER
Nr. 5 - 2020
35