a k t uelt
13
smartmobilene og utfor-
dret kompaktkameraene,
samtidig som finanskrisen
dempet forbruket globalt.
Noe vi også ser på kamera-
salget (fig. 1). I 2018 var det
totale kamerasalget bare
litt lavere enn i 1988 – men
nesten ingen kjøpte lenger
kompaktkameraer.
Tar vi bort kompaktkame-
raer fra statistikken, ser vi
(fig. 2) at salget av digitale
systemkameraer fra 2008
ble lite påvirket av mobilka-
meraene og finanskrisen,
men viser en svakt nedad-
gående kurve fra 2013. Vi
ser også at salget av objek-
tiver tar skikkelig av etter
at digitale systemkameraer
introduseres fra ca. år 2000–
2002.
Ekstrem kompakt-boom
I fig. 3 ser vi årsaken til
‘fjelltoppen’ i den blå kur-
ven i fig. 1: kompaktkame-
rasalget hadde en ekstrem
boom mellom 1999 og 2018,
med en topp rundt 2008
på nesten 120 millioner
kameraer globalt. Fra 2008
påvirket to ting interessen
for kompaktkameraer nega-
tivt (i tillegg til finanskrisen):
Smartmobilene fikk bedre
og bedre kameraer, sam-
tidig som sosiale medier
gjorde det lett å dele bilder
fra mobilen overalt.
Men vi ser også at sal-
get av systemkameraer og
objektiver økte til 2013, og
fortsatt var ganske nor-
Nr. 5 – 2019
Fig. 3: Global salgsutvikling 1988-2018. Kurven viser objektivsalg, digitale
systemkameraer (fra 2003), samt kompaktkameraer fra disse ble skilt ut i
statistikken i 1999, fra japanske produsenter (kilde: CIPA).
Fig. 4: Global salgsutvikling av digitale systemkameraer2012-2018. Gul
kurve viser samlet salg, blå viser speilrefleks og grønn kurve speilløse digi-
talkameraer – i millioner enheter, fra japanske produsenter (kilde: CIPA).
malt fram til ut 2018. Den
beskjedne nedgangen kan
skyldes mange forhold,
men generelle økonomiske
utviklingstrekk er nok én
faktor.
Trolig er det en annen
faktor som teller mer: før
ca. 2010–2012 ga hver nye
kameramodell så merkbare
forbedringer at mange byt-
tet ut det de hadde, selv om
det bare var 1-2 år gammelt.
Fra rundt 2012 har kame-
raene vært mer enn gode
nok for de fleste, og forbru-
kerne har funnet lite i nye
modeller som er så vesent-
lig mye bedre at de har følt
behov for å bytte. Nå byttes
ikke kamerautstyr før det er
et mer reelt behov. Situasjo-
nen har normalisert seg, og
de siste 2–3 årene har salget
av systemkameraer vært
ganske stabilt (fig. 4).
Samtidig har vi sett en
overgangsperiode der speil-
løse, elektroniske kameraer
tar mer og mer markedsan-
deler fra de mekaniske
speilreflekskameraene.
Denne har så vidt begynt, og
salget hittil i 2019 tyder på
at det er først etter at alle
de store produsentene lan-
serte nye speilløse systemer
i 2018, at dette skiftet for
alvor kommer. Det er ingen
grunn til å erklære krise før
vi ser hva skiftet til speilløse
kameraer fører til.
Toralf Sandåker