FOTOWORKSHOP MED ANDERS PETERSEN
Deltakerne samles rundt Anders Petersen under avslutningsmiddagen for workshopen i 2026.
mottatt. Men det er en del av prosessen. Å arbeide uten garanti for å lykkes. Å våge å vise fram noe som ennå ikke er ferdig. Utvikling kommer sjelden fra det som allerede fungerer.
Det er minst like viktig å se på andres arbeid. Det minner oss om at det ikke finnes én riktig måte å se på. De samme gatene, de samme øyeblikkene, men helt forskjellige bilder. Det er i denne forskjellen noe begynner.
”
… i Torino dyttet
Utfordringen De siste årene har jeg vært opptatt av kompleksitet i eget arbeid. Bilder med mange lag, overlappende elementer og visuell støy. Fotografier som ikke gir seg umiddelbart, som krever tid. Jeg tror fortsatt på den tilnærmingen.
Anders meg i en annen retning. Mot det enkle. Mot å isolere og kutte. Først føltes det som et steg tilbake. Men det var det ikke. Det var en påminnelse om at klarhet ikke er det motsatte av kompleksitet, bare en annen vei inn.
Men i Torino dyttet Anders meg i en annen retning. Mot det enkle. Mot å isolere og kutte. Først føltes det som et steg tilbake. Men det var det ikke. Det var en påminnelse om at klarhet ikke er det motsatte av kompleksitet, bare en annen vei inn.
Dagene gikk mellom to tilstander. Når det fungerte, forsvant jeg inn i byen. Når det ikke gjorde det, ble alt støy. Jeg prøvde for hardt. Bildene kom ikke til meg naturlig. Det får meg til å tenke på en annen kjent og nå avdød fotograf. Charles Harbutt sa alltid « jeg tar ikke bilder, bilder tar meg ». Det er egentlig det samme. Han ventet på at noe skulle vise seg, i stedet for å presse det frem. Lot situasjonen styre, ikke motsatt.
JUNI Nr. 4- 2026
97