SPONSET • THERESE ASPLUND
et panel med bilder som en serie, og så blir det vurdert av et antall dommere, og så blir du eventuelt godkjent. Dette kommer da i tre trinn, der EP( European Photographer) er den laveste, og som en kvalifisert europeisk fotograf. Og den høyeste er master-kvalifisert europeisk fotograf.
– Denne masteren er den høyeste sertifiseringen. Jeg klarte faktisk å bestå. Det var nok rundt 2022, vil jeg tro.
– Det var rett etter pandemien. Men når jeg ser på de bildene, føler jeg at jeg leverte mer det folk forventet at jeg skulle gjøre enn at bilder som virkelig, virkelig føltes som meg.
– Så jeg ville prøve igjen. Vi hadde en bedømmelse i en runde i Sverige i fjor vår. Der lagde jeg et bildepanel panel hvor jeg henter mye inspirasjon fra motefotografering. Jeg har alltid vært lidenskapelig opptatt av styling, både klær, hår og sminke, men også det å lage mine egne kreasjoner. Dette har blitt en stadig større del av det jeg gjør. Stylingdelen er en like stor del av den kreative prosessen som selve fotograferingen og redigeringen.
– Jeg lager ofte antrekkene av ukonvensjonelle materialer; bobleplast og papir, søppelsekker og pakkemateriale og metaller, slik som du kanskje finner i jernvarehandelen.
– På den ene siden har jeg brukt veldig sterke farger, noe jeg liker, jeg elsker farger. Og så har jeg også prøvd å være kreativ med både belysningen og fotograferingen, så det er en liten blanding av bilder med lang lukkertid, silhuetter og klassiske portretter. Det har vært en veldig spennende prosess, og veldig moro å presse seg selv.
– Det er ikke så lett å få det godkjent, det er flere dommere som skal bedømme bildene. Men jeg fikk enda en Master, og en av ganske få i Europa som har klart å få to mastere til nå.
– Så nå er jeg en‘ dobbelmester’, og jeg tror jeg lærte mye av dette.
( Du kan se Therese Asplunds presentasjon hos FFP på organisasjonens nettside.)
– Det er fire år siden vi presenterte din fotografi her i Fotomag. Hva synes du selv om den utviklingen du har hatt som fotograf i den tiden?
– Generelt har jeg alltid som mål å bli en bedre fotograf neste år enn jeg var i år. Lyssetting har alltid vært noe jeg brenner veldig for. Det er noe jeg stadig jobber med, både utforsker og foredler. Så jeg tror jeg er en bedre lysdesigner i dag enn jeg var for fire år siden. Dessuten har jeg lagt mye vekt på lyssetting også i mine kurs, og da lærer man også selv mye. Hvis du skal lære opp andre, må du på en eller annen måte undersøke din egen prosess og finne ut hvorfor du gjør ting og så videre, og jeg tror jeg blir bedre av det.
– Jeg har også vært lidenskapelig opptatt av selve fotoprosessen, mer enn jeg syntes redigeringen var interessant. Jeg liker også redigering, men ikke like mye som å fotografere.
– Men kanskje det også har endret seg litt, jeg tror jeg har lagt mer energi ned i og vært mer nøye med bilderedigering. Vi har hatt mye suksess med konkurranser de siste fire årene, og satset mer i konkurransesammenheng. Det handler om å bruke litt mer tid, og lære mer om etterbehandling.
Therese Asplund er veldig glad i farger og styling. Med sine portretter rendyrker hun sin egen stil, som hun fikk uttrykke med et slikt 20-bilders panel med sine arbeider som hun brukte til en Master QEP-bedømmelse i fjor vår.
JUNI Nr. 4- 2026
61