Tamron SP 70-200mm F / 2.8 Di VC USD G2
test 60
Tamron SP 70-200mm F / 2.8 Di VC USD G2
Tamrons skremmeskudd
70-200-millimeter er zoomenes Formel 1. Det er konkurransen alle vil vinne. Tamron varsler nå at konkurrentene får det hett i tiden fremover.
Av Toralf Sandåker
En 70-200 mm zoom for fullformat skal være en sikkerhet for gode telebilder. Optisk ytelse skal være kompromissløs, og objektivet skal yte fra største blender. Det skal være bygd for å tåle bruk, også når været frister til å komme seg i hus.
Det skal fokusere lynraskt, for du får ikke to sjanser når det motivet dukker opp. Og når motivet beveger seg, skal fokusmotoren henge med kameraets autofokussystem.
I « Formel 1-klassen » er det f / 2.8-utgavene som gjelder. Det ekstra lystrinnet gjør ofte forskjellen mellom godt nok og best. Og det skal selvsagt være bildestabilisator i objektivet. Selv Sony, som har bildestabilisator i de fleste av sine kameraer, leverer bildestabilisator i 70-200 mm-objektivene. Grunnen er enkel: på lange brennvidder er optisk bildestabilisator i objektivet mer effektivt enn mekanisk stabilisator på bildebrikken. Derfor er det ikke rart at beskrivelsen ovenfor stemmer godt med Tamrons markedsføring av SP 70-200mm F / 2.8 G2. Etter en periode med objektivet kan vi informere om at reklamen for en gangs skyld er nøktern. Objektivet er vesentlig billigere enn kameraprodusentenes, men minst like bra, kanskje med forbehold mot Sony.
Nr. 4 – 2017