retro
Min Rolleiflex
Spiller det noen rolle hva
slags kamera en fotograf
bruker? Kan et kamera gi
bildene en spesiell «klang»,
som en Stradivarius – eller en
Guarneri?
Av Morten Løberg
I
1969 kom jeg over et pent
brukt toøyd Rolleiflex
speilreflekskamera
hos Sætrang
Foto på Hamar. Arne
Sætrang ga meg en
god pris og jeg kjøpte
Rolleiflexen, som
hadde tilhørt en eldre,
pertentlig herre, for
700 kroner. Det var
alle sparepengene
mine.
Kameraet var
utstyrt med et tysk
høykvalitetsobjektiv
fra Carl Zeiss, en 80
mm Planar med største
blender 2,8. Det
var vel blant de beste
og mest lyssterke
objektiver som fantes
for et mellomformatkamera
den gang.
Jeg oppdaget fort at
Rolleiflexen ga knivskarpe
bilder samtidig
som objektivet på en
forunderlig måte ga bildene et
mykt, klassisk preg. Objektivet
hadde en kvalitet helt ulikt
noe annet jeg hadde sett. Det
hadde helt tydelig sin egen
«klang».
Dette bildet fra Øyongen i
Ringsakerfjellet er fotografert
med dette kameraet i juni
1971. Det er ikke noe spesielt
med dette bildet, men jeg har
alltid syntes det er slik en fin
harmoni i motivet. Det snakker
ikke så høyt, det er nesten
Her er Morten Løbergs egen Rolleiflex utstyrt med Carl
Zeiss Planar 80mm f:2.8 som hovedobjektiv og Heidosmat
80mm f:2.8 som søkerobjektiv. (Foto: Morten Løberg).
så det hysjer litt på deg – og
alt i dette motivet synes å
være i perfekt balanse, slik
bare naturen kan. Jeg liker
å tro at jeg ikke kunne fotografert
dette bildet med noe
annet enn en Rolleiflex 2,8F
Planar 80 mm.
Etter hvert ønsket jeg meg
et Hasselblad-kamera i stedet.
Da kunne jeg veksle mellom
forskjellige objektiver. For å få
råd byttet jeg inn Rolleiflexen.
Til Hasselbladen kjøpte jeg
også et Planar 2,8/80
mm objektiv, men det
var allikevel ikke det
samme.
Opp gjennom årene
har jeg av og til kjent
på sorgen over at jeg
solgte Rolleiflexen.
For ca ti år siden
bestemte jeg meg for
å skaffe meg et slikt
kamera igjen. Jeg fant
det på eBay, fikk det
tilsendt fra en selger
i Canada og fikk det
renset, finjustert og
smurt. Nå fungerer
det som ei klokke.
– When you approach
something to
photograph it, first
be still with yourself
until the object
of your attention
affirms your presence.
Then don’t leave
until you have captured its
essence. (Minor White)
MAI
Nr. 3 - 2020
82