retro
Min Rolleiflex
Burde jeg beholdt den selv?
Min Rolleiflex er ikke min lenger. I fjor lot jeg
sønnen min, som er en mer ivrig og dyktigere
fotograf enn jeg, arve den. Selv arvet jeg
kameraet etter min far i 1990, som kjøpte det
nytt på begynnelsen av 1950-tallet.
Av Toralf Sandåker
Dette er altså et «generasjonskamera».
Det er snart 70 år gammelt, og har
vært i familien hele tiden, i bruk – ikke
til pynt. Ikke så uvanlig for en Rolleiflex, de er
kjent for å holde ut mange års bruk.
Mitt kamera er en Rolleiflex med Carl Zeiss
Jena-objektivet Tessar 7,5cm 1:3,5. Serienummeret
forteller at det er produsert i 1950 eller
1951. Det synes godt at kameraet er brukt,
men det virker som det skal. Det er et kamera
som vitner om gode år og magre år, år med
heftig bruk, og år med glemsel.
Min Rolleiflex er et enkelt kamera, med enkel
og solid mekanikk, og et fantastisk objektiv,
ikke minst til personfotografering. Det tegner
veldig skarpt, men har ikke den ekstreme oppløsningen
som kjennetegner mange av dagens
objektiver. I stedet tegnes fine detaljer mykt og
tilgivende. Selv min mor fant seg i å bli fotografert
på sine eldre dager, uten å bli retusjert.
Det har ingen lysmåler, og trenger hjelp fra
en erfaren fotograf med eller uten ekstern lys-
MAI
Nr. 3 - 2020
77