t e s t er
37
Det å ha 180-560 mm tilgjengelig uten å bytte objektiv gjør det betydelig enklere å ta de tette utsnittene man vil
ha når man fotograferer sport og ikke selv kan styre avstanden til motivene. (Alle foto: Martin Agfors).
ytterligere noen hakk.
Vi merket tydelig fordelen da vi fotogra-
ferte fotball. Der varierer avstanden kraftig
og det å ha 180-560 mm tilgjengelig uten å
bytte objektiv gjør det betydelig enklere å
ta de tette utsnittene man helst vil ha.
Optisk ytelse er svært bra. Objektivet er
virkelig skarpt allerede ved største blen-
der og gjennom hele zoomomfanget, du
taper ikke skarphet i det hele tatt når du
nærmer deg 180 eller 400 mm. Du har litt
mindre skarphet i kanter og hjørner, men
forskjellen er ikke stor og minsker snart ved
nedblending. Skarpheten er bedre enn for-
gjengeren AF-S 200-400/4 VR II, spesielt ved
400 mm, og i særlig ved uendelig avstand
der det eldre objektivet kan ha problemer.
Skarpheten blir en anelse dårligere med
telekonverteren, men er fortsatt svært bra.
Dette er en stor forskjell fra forgjengeren
Nr. 3 – 2018
som ikke ga så gode resultater med tele-
konvertere. AF-S 180-400 har ubetydelig
fortegning og ingen synlige kromatiske feil.
Det eneste optiske avviket du vil få øye på,
er den merkbare vignetteringen. Dette er en
svakhet også hos forgjengeren og om noe
så er det enda mer synlig i de ytterste hjør-
nene på det nye objektivet.
AF-S 200-400 er verdsatt av sportsfoto-
grafer blant annet fordi det fokuserer ras-
kere enn de fleste andre zoomer. Den nye
180-400 fokuserer enda raskere og er ett av
de raskest fokuserende superteleobjekti-
vene vi har testet. Også bildestabiliseringen
er merkbart raskere enn i den forrige ver-
sjonen, dessuten har du den nye sportsinn-
stillingen der stabiliseringen prioriteres ned
til fordel for serieopptakshastighet.
Den gamle AF-S 200-400 har ganske lav
transmisjonseffektivitet, det mister drøyt