tester 19
brikken som X-T2 , X-T20 , X-E3 og X-Pro2 , så her er ikke forskjellen fra tidligere modeller spesielt radikal . Bildekvaliteten er fremdeles blant det beste som finnes i APS-C-formatet . Støy er meget godt kontrollert , og den støyen som dukker opp når man presser ISO-verdien oppover fremstår som finkornet luminansstøy mens fargestøy aldri oppleves som noe problem . Bildene holder seg fine til og med 6400 ISO , og 12800 ISO kan fremdeles være brukbart i mange tilfeller .
Til fotografering av statiske motiver i lite lys vil bildestabilisatoren utgjøre en stor forskjell . Et motiv der man må opp i 12800 ISO for å unngå kamerarystelser med X-T2 kan man bruke 5 ganger så lang lukkertid med X-H1 , og dermed senke ISO-verdien til 400 ISO . Bruker du en X-H1 sammen med et lyssterkt fastobjektiv kan du stort sett la stativet ligge igjen hjemme , selv når det begynner å mørkne .
Filmsimuleringene vi kjenner fra før av har fått selskap av den nye Eterna-simuleringen , som har dempede farger og rike skyggetoner . Den er først og fremst designet for videobruk , men kan med fordel også brukes på stillbilder .
Video Videoegenskaper er der hvor X-H1 virkelig skiller seg ut blant Fujis andre kameraer . Stabilisatoren er kanskje enda viktigere til filming enn den er til fotografi . Helt like stabilt som med en gimbal eller et stativ blir det ikke , men det går fint å filme håndholdt uten ubehagelige kamerarystelser .
X-H1 kan filme i DCI 4K ( 4096x2160 ) med inntil 24 bilder i sekundet og datastrøm på 200 Mbps , og du får 29,97 bps i “ vanlig ” 4K med oppløsning på 3840x2160 px . Det finnes også flere innstillinger for sakte film i full HD , opptil 120 bilder i sekundet . Filmsimuleringene kan brukes i både sakte- og normal film , men det er lurt å skru ned skarpheten en del for å unngå kantete linjer i f . eks . hår og tynne linjer .
For å få enda mer å gå på i etterbehand-
Nr . 3 – 2018