tester 26
Følgefokus-AF hos E-M1 Mark II imponerer. Selv rovfugl i flukt følges med stor sikkerhet, her med 10 bilder / sek.
som har prøvd noe lignende uten spesielle stabiliseringsrigger, vil se hva OM-D E-M1 Mark II kan by på.
Bilde- og videokvalitet Olympus er kjent for sin gode signalbehandling og det overrasker ikke at JPEG-filene er både skarpe og veldig bruksklare. Dynamikken i EM-1 Mark II holder følge med de aller fleste systemkameraer så nær som noen få fullformatkameraer, men forskjellen er ikke veldig stor.
EM-1 Mark II har ikke lavpassfilter, og vi ble overrasket over å se hvor lite moire som dukket opp i fine detaljer. Vi ser noe, men signalbehandlingen gjør en god jobb i å begrense det. Kameraet reduserer også bildestøy tydelig uten at det går mye ut over detaljene.
RAW-filene er viktigst når kontrastene blir for store, eller farge- og lysmålingen bommer. Med RAW-filer er det også mulig å redusere støy selektivt, så du kan hente litt mer ved høy ISO enn med JPEG-filer. Heller ikke her er forskjellen likevel mye å legge vekt på. Fargegjengivelsen og toneforløp er som alltid hos Olympus utmerket.
Helt på nivå med speilløse fullformatkameraer og Fujifilms APS-C-kameraer er likevel ikke E-M1 Mark II når det kommer til dynamikk og bildestøy. Men det har mest akademisk interesse. For Olympus OM-D E-M1 Mark II leverer en bildekvalitet langt over det de fleste trenger, selv til kritiske jobber. Den gode lysmålingen må ta mye av ansvaret her, for vi hadde sjelden behov for å korrigere eksponering under etterbehandling.
Ved høy ISO klarer de beste APS-C- og fullformatkameraene ett trinn mindre lys med samme grad av støy, men da er vi allerede på ISO 6400 eller høyere. Dessuten
Nr. 3 – 2016