GUIDE: MÅLRETTET ØVING
Noe av det mest krevende som fotograf – og derfor også en god måte å øve målrettet – er å fotografere ukjente mennesker på tett hold.
lene oss på utstyr.
Jeg tror også at en fotograf på vei mot mesternivå må utvikle en høy toleranse for midlertidig tilbakegang. Når vi presser oss selv inn i noe nytt, vil kvaliteten ofte falle først. Bildene blir famlende.
”
Noen har uten tvil
Usikre. Nesten dårligere enn før. Det er et godt tegn. Det betyr at vi har forlatt det trygge platået. Hvis alt føles stabilt og kontrollert hele tiden, er det sannsynligvis fordi vi ikke utfordrer oss nok.
Til slutt handler dette om identitet. En mester tenker ikke: « Jeg håper jeg får det til.» En mester tenker: « Dette er noe jeg arbeider med over tid.» Det er en langsiktig forpliktelse. Ikke en jakt på raske gjennombrudd, men en vilje til å stå i prosessen år etter år. mer talent enn andre, men det er vanligvis ikke det som stopper oss. Vi stopper å utvikle oss fordi vi ikke driver med nok målrettet øving.
Ikke noe mystisk Da jeg var tenåring og fotograferte sammen med min før nevnte venn, trodde jeg at lik innsats ville gi lik utvikling. I dag vet jeg at det ikke stemmer. Vi kan legge ned de samme timene og ende helt ulike steder. Forskjellen ligger i hva vi gjør når det butter imot. Om vi trekker oss tilbake til det vi mestrer – eller om vi går rett inn i det som utfordrer oss.
Den gang, må jeg ærlig innrømme, tenkte jeg at jeg kanskje ikke var like talentfull som vennen min. Men det med talent har jeg ikke lenger mye tro på. Jo da, noen har uten tvil mer talent enn andre, men det er vanligvis ikke det som stopper oss. Vi stopper å utvikle oss fordi vi ikke driver med nok målrettet øving.
MARS Nr. 2- 2026
82