RETRO: TOØYD SPEILREFLEKS( FØR OG NÅ)
Ideen bak den to-øyde Rolleiflex inspirerte mange andre kamerafabrikanter både i Tyskland, Japan, Storbritannia, Frankrike, Sovjetunionen og Kina, til å lage kopier eller kameraer bygget på samme ide: 6 x 6 cm opptak på 120 / 220 rullfilm. Japanske Mamyia produserte flere modeller med utskiftbar optikk, og Yashica hadde en populær modell. Bildet viser en side i bruksanvisningen til Rolleiflex 2.8E fra ca. 1956 – 1959.
slik de typiske belgkameraene var konstruert, der fotografen så motivet direkte på mattskiven, både speilvendt og opp-ned. Fordi de to objektivene hadde tilnærmet samme optiske akse og kunne fokuseres mekanisk sammen, kunne fotografen stille inn kameraet slik at motivet ble rammet inn etter ønske og i fokus.
Fra 1932 var formatet kvadratisk 6 x 6 cm( eg. 56 x 56 mm), filmen var en 120-format rullfilm, men det ble også laget utgaver som kunne ta andre formater, og det kom innsatser som gjorde det mulig å bruke 35mm film. Den enklere Rolleicord var rimeligere og ble markedsført mot amatører.
De første årene var det 75mm f / 3,5 Tessar som var vanligste objektiv, men fra 1952 kunne Rolleiflex leveres med 80mm f / 2.8 Planar, som holdt flanken som prestisjemodell til slutten rundt 1980.
Flere andre kombinasjoner av optikk og funksjoner som lysmåler, kamerafarge og mekanikk, fantes, men det er de klassiske Tessar- og Planar-kameraene det finnes flest av. Disse ble laget mellom 1929 og 1981, nesten uavbrutt og relativt uforandret i mer enn 50 år.
De siste årene ble produksjonen flyttet til Asia. Totalt ble nesten 500.000 Rolleiflex produsert, i tillegg til mer enn 2,5 millioner Rolleicord.
Å fotografere med Rolleiflex For en som er vant til den raske arbeidsflyten med dagens digitalkameraer, er det å fotografere med en to-øyd Rolleiflex( eller noen av dens kopier og avleggere) en ganske annerledes opplevelse. En ting er at du må bruke film. Men viktigere er at fotografering blir en mer omstendelig prosess.
MARS Nr. 2- 2026
60