TESTER
I dag er Fujifilm vel kjent for sine filmsimuleringer, som var ganske banebrytende da de ble introdusert i 2004. Da X10 kom i 2011 var ennå ikke alle dagens filmsimuleringer på plass. Men de filmsimuleringene som er bygget inn i kameraet, er nok de mest brukte; Provia, Velvia, Astia, fire sorthvitt-simuleringer inkl. med fargefilter, og sepia. Du kan lagre to egne presets med ferdige innstillinger etter egne preferanser.
På baksiden finner vi også en fireveis-kontroll for å velge slikt som nærbilder, skuddtakt, blitz og selvutløser, og et lite tommelhjul som justerer lukker og blender. På fronten har vi en bryter for å skifte mellom manuell fokusering, kontinuerlig eller enkeltbildefokus, og rundt objektivet en manuell zoom-ring. Skjermen er på 2,8 tommer – liten og lavoppløst etter dagens målestokk, men god for datiden. I dag gjør den jobben, men den kan ikke vris og er ingen pekeskjerm. Det er heller ingen
Kontrollpanelene på baksiden gir direkte tilgang til de fleste viktige funksjoner uten å bla gjennom menyer. Dette er med på å gjøre kameraet brukervennlig. av- og på-knapp, man slår på kameraet ved å vri zoomringen fra OFF-posisjon til en brennvidde fra 28 – 112mm( tilsvarende fullformat). Bildebrikken er en 2 / 3 " type 12 megapiksler CMOS med Fujifilms spesielle EXR-mønster, der pikslene er stilt diagonalt. Dette var omdiskutert, men skulle gi bedre oppløsning og dynamikk, skjønt vi vanskelig kunne verifisere at oppløsningen ble bedre enn andre kameraer med tilsvarende mål. Et eget sett EXR-funksjoner utnytter bildebrikken til bl. a. å eksponere annenhver pikselrekke forskjellig og dermed øke dynamikken, og det virker bra. Selv om kameraet da er begrenset til 6 MP. I dag virker kanskje
MARS Nr. 2- 2026
24