PORTRETTET
jeg tenker man får være hyggelig så lenge det går . – Er du en pessimist av natur ? – Nei , nei . Det er jeg ikke . Men jeg prøver å være veldig realistisk . Hvis noe ikke er mulig , bruker jeg ikke krefter på det . Jeg tar heller med meg de tingene som kan gå bra .
I mange år , da han og kona hadde små unger , fotograferte han lite . Han valgte å legge fotografien på hylla og heller satse mye på ungene . Ellers tror han at han ville vært helt oppslukt av bilder og mørkerom , og ikke ungene .
Hans egen ungdomstid på Bøler var fantastisk , sier han . Og han fotograferte hele tiden , på fester i busslommer , i byen , på Club7 , Sir Winston og gamle Jegerhallen . Han gjennomdokumenterte ungdomstiden . Men de bildene har han ikke lenger . – Hva skjedde ? – De er blitt borte . Vi har flyttet mange ganger , og senest ved siste flyttesjau gikk jeg til bunns i alt jeg hadde , men fant ingen ting . Alle negativene fra den tiden er vekk .
Har ikke gått kurs Knut Rune Johansson har lært å fotografere på egenhånd . Det er kanskje derfor han har et så karakteristisk uttrykk . Han har aldri vært med i en fotoklubb , og aldri gått på kurs . Det nærmeste han kommer , er da han som ansatt i Asker kommune
fikk en workshop i Cognac , Frankrike , med Morten Krogvold , med reise og opphold og alt inkludert . – Hvordan jobber du når du fotograferer ? – Jeg tenker ikke mye over teknikken . Jeg har et fullformatkamera , men det bruker jeg ikke . Jeg må ha manuell kontroll på lukker og blender . I stedet bruker jeg et Fujifilm X-T2 og en liten 10 – 24mm vidvinkelzoom . Måler lyset når jeg går ut , setter kameraet på lavest mulig ISO , og så bare tar jeg bilder .
Som regel prøver han å la det være åpent for betrakteren hva bildene handler om , hvilke assosiasjoner og refleksjoner bildene gir . Men det hender også at han har noe på hjertet .
– Ett eksempel er barnebildene som blant annet er i boken min . Der forteller jeg ganske mye om hva jeg mener om unger .
Ett annet eksempel er bildene fra gården i Vågå , som også er tatt med i boken .
– Jeg er opptatt av å vise at det ligger mye arbeid bak . Maten kommer ikke på bordet av seg selv . Noen må jobbe for at du skal få mat , jeg ville vise litt av hvordan bondeyrket er . Det er ikke bare idyll . Rune innrømmer at han ikke er en romantiker . – Kona er nok enig i det . Helt alvorlig , så synes jeg f . eks . at mange fugle- og dyrebilder i dag blir for ... plastikk-aktige , for søtt . Slikt vil jeg ikke ha på veggen . Etter 14 dager ville jeg ikke hatt mer å hente .
APRIL Nr . 2 - 2021
54