40
portret tet
forvrenge stjerner, sier Ole Henrik.
Han begynner normalt å eksponere ved
ISO 1600, mens himmelen er ganske blå.
Så skrur han opp følsomheten når det blir
mørkere og kan havne opp på ISO 6400.
– Til nød ISO 12.800, men da begynner
støy å bli en utfordring, det går ut over
detaljene.
Han bruker nesten alltid flere ekspone-
ringer som han setter sammen i Photoshop
etterpå. En eksponering for himmelen,
typisk rundt 20-25 sekunder med 15mm,
så en ny eksponering for skyggene. Da går
jeg kanskje fra f/2.8 til f/4, kanskje et hakk
til på ISO, så eksponerer jeg gjerne to til fire
minutter for å få med detaljer i skyggene.
– Jeg foretrekker at bildet har bra med
skyggedetaljer, at det ikke bare blir silhu-
etter. Det synes jeg ikke er så pent. Når du
står ute i mørket, så ser du ikke så mye.
– Mens sensoren fanger mye lys i skyg-
Nr. 2 – 2019
gene på 2-3 minutter, får du jo stjernespor i
himmelen. Utfordringen er at mens senso-
ren er rett, så skaper objektivet en kurve,
så med kraftig vidvinkel skyter jeg kanskje
1–1,5 minutt for selve Melkeveien, og en
kortere eksponering for kantene når jeg
bruker Astrotraceren. Så blender jeg ekspo-
neringene i Photoshop etterpå.
Med filter
Han kan ikke få fullrost sine Nisi-filtre nok.
Favoritten er Medium-filteret, det balan-
serer eksponeringen mellom forgrunn og
bakgrunn, helt jevnt.
– Særlig bruker jeg det i solnedgang og
soloppgang. Da er dynamikken stor, him-
melen lys og bakken mørk, mer enn kame-
raet klarer på en eksponering. Medium-filte-
ret er uniformt hele veien, og demper lyset
i himmelen mens lyset i forgrunnen slipper
gradvis mer gjennom.