tester 37
ISO-ytelsen er helt på nivå med konkurrentenes APS-C-bildebrikker, og Fujifilm har stålkontroll på bildestøy. Bildene her er råfiler med standardinnstillinger i Lightroom.( Alle foto: Henrik S. Tangen).
opp et lite vindu med en elektronisk søker, så man enkelt kan kontrollere fokus, hvitbalanse og presist utsnitt. Som sagt er det kanskje ikke det mest egnede kameraet for sportsfotografen, men autofokusen er helt ålreit til sitt bruk, 7 bilder i sekundet med raw + JPEG er absolutt godkjent, og kameraet er raskt på avtrekkeren.
Selv om vi opplever X100F som et meget gjennomført og polert kamera har vi et par ting å utsette på det. Kontrollhjulene foran og bak skulle vi gjerne få lov til å konfigurere slik at de kunne brukes til å styre flere parametere. Vi hadde også ønsket oss en bildestabilisator, men vi forstår samtidig at dette hadde krevet redesignet optikk, og at vi nok hadde endt opp med en høyere prislapp. Selv om kombinasjonen av meget god ISO-ytelse og en nærmest lyd- og vibrasjonsfri bladlukker gir gode muligheter for å fotografere selv i dårlig lys, hadde det vært praktisk med en form for bildestabilisering. Da hadde også videofilming fungert mye bedre- video uten stabilisering blir rett og slett ikke så bra, og X100F sine videoegenskaper er ikke spesielt imponerende. Hvis video er viktig bør du nok heller se deg om etter andre alternativer. Dette er først og fremst et kamera laget for stillbilder. Til sist hadde det også vært kjekt med værtetting. X100F er nemlig et utmerket reisekamera, og litt ekstra trygghet i støvete og våte situasjoner hadde vært prikken over i-en.
Bildekvalitet Den andre store nyheten med X100F er bildebrikken. Nå har Fujifilm installert den nyeste X-trans III-bildebrikken på 24 megapiksler, og dette gir et solid løft i bildekvalitet. Både fargegjengivelse, dynamikk og
Nr. 2 – 2017