kommentar 63
Råfilene fra X100 er ikke så store, men tåler allikevel forsiktig beskjæring. RX1R II er som en helt annen verden. Over 3 ganger så mange megapiksler gjør stor forskjell!( Alle foto: Henrik S. Tangen).
Når jeg ser det samme som kameraet føler jeg at jeg har et bedre utgangspunkt for videre etterbehandling.
Om man i likhet med meg har en tendens til å være litt utålmodig og samtidig er gira på å prøve alt mulig av utstyr, kan man fort oppleve å gå seg vill blant alt utstyret og alle mulighetene. For meg representerer Fujifilm X100 først og fremst en type kameraer som tvinger fotografen til å konsentrere på motivet. De er enkle og begrensede- på godt og vondt. De er også veldig diskrete og nesten helt lydløse. Et lite kompaktkamera er også meget diskret i forhold til en diger speilrefleks, og tiltrekker seg lite oppmerksomhet på gata.
RX1R II- bildekvalitetsmonsteret Selv etter 5 år med X100 synes jeg fortsatt den holder mål. Etterfølgerne X100S og
X100T har jeg testet, men den ekstra hastigheten disse byr på var ikke særlig viktig for den typen fotografi jeg interesserer meg mest for, og bildekvaliteten var ikke forbedret nok til at det alene kunne forsvare mellomlegget. Hverken Leica X eller Sony RX1 hadde integrerte søkere, og var dessuten skrekkelig dyre. Men i det siste har jeg fått låne Sonys nyeste variant av denne kameratypen – RX1R II.
Her er det viktigste på plass for min del: Integrert søker? Ja, selv om den ser litt teit ut når den stikker ut på toppen. 35mm objektiv som sitter bom fast? Jepp, med blenderring til og med. Solid byggekvalitet og god « feel »? Absolutt. Hva med en fullformatbrikke på hele 42 megapiksler og fantastisk ISO-ytelse? Ja takk! Prisen er derimot ganske stiv, men etter å ha fotografert en del med RX1R II er det tydelig at
Nr. 1 – 2017