kommentar 63
Råfilene fra X100 er ikke så store , men tåler allikevel forsiktig beskjæring . RX1R II er som en helt annen verden . Over 3 ganger så mange megapiksler gjør stor forskjell ! ( Alle foto : Henrik S . Tangen ).
Når jeg ser det samme som kameraet føler jeg at jeg har et bedre utgangspunkt for videre etterbehandling .
Om man i likhet med meg har en tendens til å være litt utålmodig og samtidig er gira på å prøve alt mulig av utstyr , kan man fort oppleve å gå seg vill blant alt utstyret og alle mulighetene . For meg representerer Fujifilm X100 først og fremst en type kameraer som tvinger fotografen til å konsentrere på motivet . De er enkle og begrensede - på godt og vondt . De er også veldig diskrete og nesten helt lydløse . Et lite kompaktkamera er også meget diskret i forhold til en diger speilrefleks , og tiltrekker seg lite oppmerksomhet på gata .
RX1R II - bildekvalitetsmonsteret Selv etter 5 år med X100 synes jeg fortsatt den holder mål . Etterfølgerne X100S og
X100T har jeg testet , men den ekstra hastigheten disse byr på var ikke særlig viktig for den typen fotografi jeg interesserer meg mest for , og bildekvaliteten var ikke forbedret nok til at det alene kunne forsvare mellomlegget . Hverken Leica X eller Sony RX1 hadde integrerte søkere , og var dessuten skrekkelig dyre . Men i det siste har jeg fått låne Sonys nyeste variant av denne kameratypen – RX1R II .
Her er det viktigste på plass for min del : Integrert søker ? Ja , selv om den ser litt teit ut når den stikker ut på toppen . 35mm objektiv som sitter bom fast ? Jepp , med blenderring til og med . Solid byggekvalitet og god « feel »? Absolutt . Hva med en fullformatbrikke på hele 42 megapiksler og fantastisk ISO-ytelse ? Ja takk ! Prisen er derimot ganske stiv , men etter å ha fotografert en del med RX1R II er det tydelig at
Nr . 1 – 2017