t e s t er
41
Huawei P9 har svarthvitt med «Leica-touch». Stort toneomfang og fine detaljer rett fra kamera. Også JPEG-bilder blir bra, selv om eksponeringen er vanskelig. Med RAW-opptak er potensialet en tanke større, men ikke så
mye bedre enn JPEG rett fra kamera.
opptak i råformat. Svarthvitt-kameraet kan
også brukes alene i en egen modus, men
det er verdt å være oppmerksom på at man
ikke kan lagre råfiler når man tar bilder i
svarthvitt. Med elektronisk vater i tillegg til
en god løsning for å justere fokus- og lysmålingspunkt på skjermen har vi tilgang på
det meste som trengs av funksjonalitet for
å ta gode bilder. Det eneste vi savner med
kamera-appen er mulighet for å vise histogram på skjermen under fotograferingen,
men histogrammet er heldigvis lett tilgjengelig i bildegalleriet.
Der finner vi også lett tilgjengelige verktøy for deling og redigering av bilder, i
tillegg til en snarvei for å åpne bildet for
redigering i andre apper man måtte ha
installert på telefonen. Et trykk på ikonet
øverst til høyre gir tilgang til alt som er av
bildeinformasjon. Her gis det oversikt over
histogram, posisjonsdata og filplassering.
For å få åpnet og redigert råfiler på telefonen må man imidlertid bruke tredjepartsprogramvare, som f.eks Snapseed (gratis)
eller Adobe Lightroom (krever abonnement
på Adobe Creative Cloud). Huawei har i
denne omgang satset på stillbilder fremfor
video. Flere av konkurrentene, deriblant
Samsung, har hatt 4K-video og optisk stabilisering i en stund nå, men P9 mangler
begge deler.
Bildekvalitet
I teorien skal de to kameraene jobbe
sammen for å gi enda bedre bilder, særlig
under dårlige lysforhold. I praksis ser det
ut til å fungere godt, og sammenliknet med
konkurrentene gjør P9 det meget bra på
høyere ISO-verd ier. Vi fikk stort sett fine
bilder opp til 800 ISO, og 1600 ISO var av og
til brukbart. 3200 ISO fungerer derimot bare
som en nødløsning.