t e s t er
belyst bilde med Mark III og Mark IV, bortsett fra pikselstørrelsen. Men Mark IV har
mer å gå på om du trenger å lette skyggepartiene, enten det er fordi bildet er undereksponert eller fordi du ønsker et annet
toneforløp. Dette gir også bedre JPEG-bilder, og gjør de ulike bildestilene enda mer
anvendelige. Slik vi opplever det, er gjengivelsen minst like god som EOS 1D-X Mark II,
og det sier en hel del.
Canon har også jobbet med støybehandling i bildebrikken. På papiret er ISO-følsomheten økt et lite hakk fra ISO 25.600
til ISO 32.000. Men det forteller ikke alt.
For det første har råfilene tydelig mindre
fargestøy enn tidligere, og dynamikken og
støynivået holder svært gode verdier høyt
oppe i ISO-skalaen. Mens Nikon (og andre
som bruker Sony-brikker) har gitt bedre
målinger på lave ISO-verdier, er dette gapet
nå langt på vei tettet. Samtidig er gevinsten
ved høy ISO enda tydeligere, der Canon
alltid har vært gode.
24
Resultatet er et kamera som ikke er veldig
følsomt for høye ISO-verdier, og det gjør
f.eks. anvendeligheten til automatisk ISO
mye bedre. Til og med ISO 3200 er det vanskelig i det hele tatt å se kvalitetsforskjeller.
Fra ISO 6400 til ISO 32.000 ser vi gradvis
mer støy og litt mindre detaljer, men selv
ISO 32.000 gir forbausende gode resultater
med litt enkel støybehandling – eller med
JPEG-filer rett fra kameraet.
Video
Mens den nye støtten for 4K er velkommen,
har Canon gjort noen valg som både åpner
for kvalitet og fører til klare begrensninger.
En ting er at 4K-video gir en beskjæringsfaktor på ca. 1,6x. Bildeflaten blir altså omtrent
som Canons APS-C-kameraer, fordi pikselutlesningen på 4096 piksler bredde bare
dekker en del av de 6720 pikslene bildebrikken har. Siden Canon ikke gjør det mulig å
bruke sine EF-S-objektiver på fullformatkameraer, blir dermed også vidvinkelmulighe-