2 3
Kvinnefotballens fremganger
Cupfinalen tilbake på Ullevaal og utfordringer
Selv om kvinnefotballen her til lands har tatt flere store steg de seneste årene, så har vi fortsatt en lang vei å gå, for å nå dit vi ønsker.
Se til Tyskland og Sverige for å ta to eksempler.
I disse landene er fotballen stor. Både på herre- og kvinnesiden. Det er ingen direkte sammenligning med herre- og kvinnefotball, men idrettene blir sett på som to individuelle grener. Og begge idrettene får stor anerkjennelse. Selvfølgelig er det slik at herrene får medieoppslag og har flere tilskuere enn kvinnene, men utviklingen kvinnefotballen har tatt de siste årene har vært enorm.
Da VM-finalen mellom Japan og USA ble spilt på Commerzbank-Arena i 2011 var det hele 48.817 tilskuere på arenaen. Noe som må sies å være imponerende med tanke på at stadion tar 51.500 tilskuere på det meste. I tillegg trakk gruppespillkampen mellom Tyskland og Canada hele 73.680 tilskuere på Olympiastadion i Berlin. Det vil si at det så å si var fullsatt. Kun rundt 500 plasser var ledige.
Til sommeren spilles EM i Sverige, og åpningskampen mellom Sverige og Danmark den 10. juli er allerede utsolgt. Det kan bli et fantastisk mesterskap. Så langt er det solgt over 70.000 billetter og flere blir det nok frem mot mesterskapets start.
I mai ble det spilt Champions League-finale mellom VFL Wolfsburg og Lyon på Stamford Bridge i London. Det var omtrent 20.000 tilskuere på plass en torsdag kveld, og over åtte millioner seere så kampen via Eurosport. Disse seertallene er en økning på 62 prosent fra fjorårets finale.
Så vi ser at interessen rundt om i Europa og resten av verden stadig blir større. Men hva med i Norge?
Ett av problemene i Norge er at kvinnefotballen blir sammenlignet med herrefotballen. Det må det bli en slutt på. Se på andre idretter for eksempel. Vi verdsetter håndballjentene og skijentene uten å sammenligne deres prestasjoner opp mot herrene.
Hvorfor kan vi ikke droppe sammenligningen med herrene, og heller fokusere på kvinnefotball som en egen idrett, slik som vi gjør med håndball også videre.
Kvinnefotball er faktisk en av de eldste og mest utbredte organiserte lagidrettene for kvinner. Det gjelder også i Norge, hvor det er rundt 110.000 jenter som spiller fotball. Det vil faktisk si at kvinnefotball er den fjerde største aktiviteten i Norge. Kun slått av herrefotball, bedriftsidrett og ski.
Selve nivået på spillerne har også økt markant, med tanke på hvordan det var i 1991, da det første VM-et ble arrangert.
« Kvinnefotballen illustrerer godt likestillingsspørsmålet i idretten, og jeg gjenkjenner faktorer i dette som kan sammenlignes med utfordringer kvinner har opplevd – og fortsatt opplever – i andre sektorer. Dette er forhold vi kontinuerlig arbeider med, og forskjellsbehandling skal vi ikke ha noe av », sa Roar Flaathen( daværende leder i LO) i 2008.
Men for å nå ut til et større publikum er kvinnefotballen avhengig av landslagssuksess. En suksess som kan komme til sommeren. I juli spilles det som sagt fotball-EM i Sverige, og der er Norge representert.
Om landslaget gjør en bra jobb her, kan interessen for kvinnefotballen økes. Det holder derimot ikke med suksess kun under mesterskapet, men suksessen må fortsette også de neste årene.
I tillegg må det produktet vi har bygget opp i Toppserien fortsette sin positive utvikling. Tidligere var det kun et par lag som kjempet i toppen, men nå er det jevnere enn noen gang. Selv om både Stabæk og LSK Kvinner kanskje skiller seg ut, så har alle lagene en mulighet til å slå alle. Det så vi da én av de forhåndsspådde nedrykkskandidatene, Amazon Grimstad, tok poeng mot LSK. Også Klepp, som ligger sist på tabellen, klarte å ta ett poeng borte mot fjorårets bronsevinner, Arna-Bjørnar.
Jeg vil også trekke frem første serierunde i Toppserien i år. Hele 77.000 seere var det i snitt som så kampen mellom Røa og Stabæk på NRK. Det er høye tall med tanke på at Tippeligakampen mellom Rosenborg og Start hadde 87.000 seere i snitt på TV2 Zebra. I tillegg ble det spilt kamper som gikk på betal-tv. Molde- Sogndal og Vålerenga- Strømsgodset trakk til sammen 26.500 seere i snitt.
Til slutt må jeg bare nevne den gledelige nyheten om at cupfinalen for kvinner vender hjem til Ullevaal Stadion igjen. Det er et stort steg i riktig retning for norsk kvinnefotball, så nå er det bare å krysse fingrene for at været blir bra nok til at kampen kan gå på Ullevaal.
Vi kan se en liten økning i interessen for kvinnefotballen, men det er fortsatt en lang vei å gå, for å få det fotfestet vi ønsker.
Ta turen på en Toppseriekamp i løpet av høsten og gi kvinnefotballen en sjanse!
Andreas Kristoffer Berge
journalist. andreaskb @ gmail. com
Magasinet er laget av FotballMagasinets journalist, Andreas Kristoffer Berge. Alle intervjuene og bildene er produsert av Berge, med mindre annet er opplyst.
Les Berges tidligere kommentar:“ Kvinnefotballen nedprioriteres” ved å scanne QR-koden over.
Dette magasinet retter seg etter PFUs regler i Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten
Forbundsstyret besluttet tidliger i år at kvinnenes cupfinale skal bli spilt lørdag 23. november på Ullevaal Stadion.
OSLO: Dermed går både cupfinalen for kvinner og menn samme helg.
I tillegg er Vallhall er satt opp som reservearena for kvinnefinalen.
Det vil si at om baneforholdene er for dårlige til å kunne avvikle to kamper på to dager på Ullevaal, vil kvinnefinalen flyttes til Vallhall.
– Vi har fattet et prinsippvedtak om at kvinnecupfinalen skal spilles på Ullevaal Stadion- vår nasjonalarena. Det har hele tiden vært vårt ønske få det til, selv om baneforholdene kan by på utfordringer. Vi har likevel stor tro på at dette lar seg gjennomføre på en god måte, sier fotballpresident Yngve Hallén til fotball. no.
FotballMagasinet har tatt en prat med et par av Toppserieprofilene, og de synes det er positivt at cupfinalen nå er tilbake på Ullevaal.
– Det er jo en selvfølge at vi skal få lov til å spille på Ullevaal. Det er noe av det største du kan oppleve som norsk fotballspiller synes jeg. Det å spille på nasjonalarenaen, det er helt utrolig at vi får lov til. Sånn bør det være vært år. Det burde ikke være noen diskusjon rundt det om at vi skal spille der eller der. Det er Ullevaal, sier Isabell Herlovsen fra LSK Kvinner.
– Jeg er helt i ekstase over det. Det er skikkelig bra at NNF endelig kom frem til det, men jeg synes jo at det bare skulle mangle. Det er nasjonalarenaen og det skal gjelde begge kjønn, sier Lene Mykjåland fra LSK Kvinner.
– Det er fantastisk. Jeg har jo vært så heldig å få spille cupfinalen en gang( Med Trondheims- Ørn i 2010). Selve kampen vi spilte var tung( tapte 0-7 for Røa), men alt rundt det å spille cupfinale er dødsgøy. Og at det er på nasjonalarenaen er bare sånn det skal være. Jeg håper at vi skal hevde oss såpass bra i cupen at vi kan komme oss dit, sier Tina Wulf hos Vålerenga damer.
– Interessen er avhengig av flere faktorer
Interessen for kvinnefotballen går stadig opp og ned, men for at interessen skal bygges opp er Norge avhengig av flere punkter.
OSLO: – Ja. Jeg håper virkelig at interessen er på vei opp, sier leder for Toppfotball Kvinner i Norges Fotballforbund, Heidi Støre.
– Men det er en rekkeavhengighet. Vi er avhengig av et landslag som presterer, samt kjente profiler som folk forbinder med kvinnefotballen. Det vil nok gå litt opp og ned avhengig av det, legger hun til.
Det er omtrent 110.000 jenter som spiller rundt i Norge. Det er det høyeste antallet jenter i Europa, når man regner prosentvis i forhold til hvor mange mennesker som bor i landet.
– Vi har en masse fantastiske fotballmiljøer rundt i Norge. Bra med ressurser og baneforhold som gir en naturlig tiltrekningskraft. Mange jenter spiller på 3-er, 5-er og 7-er-lag og det gir en naturlig tilsig, sier Støre om rekrutteringen i norsk kvinnefotball.
I land som Sverige og Tyskland for å ta to eksempler er kvinnefotballen driver klubbene godt, og har fått etablert et varemerke.
– De driver godt i forhold til blant annet daglig klubbdrift. De har også tilgang på mange spillere, og har fått et fotfeste som norsk har litt å gå på, sier Støre.
Problemet med kvinnefotball i Norge ligger mye i det at de fleste sammenligner automatisk med herrefotballen, og dermed får man et dårligere inntrykk av
Cupfinalen er tilbake på Ullevaal Stadion. Det har skapt mye positive raksjoner. Her er kapteinene for hvert enkelt toppserielag presentert på Ullevaal i forbindelse med Toppseriens kick off tidligere i år.
kvinnefotballen.
– Hvorfor kommer den sammenligningen. I land som Sverige, hvor jeg selv har spilt, og Tyskland sammenlignes ikke kvinnefotballen og herrefotballen med hverandre, og dermed har kvinnefotballen fått et fotfeste som vi i Norge ikke har ennå, sier Støre.
Det er en utfordring og vil nok ta tid for å få norsk kvinnefotball opp og frem, gjennom både media og publikumsinteresse.
– Alle vi som jobber innenfor kvinnefotballen har lyst på en større interesse enn den vi opplever, men vi er fortsatt i en etableringsfase. Med tid og stunder tror jeg vi vil få et større fotfeste, men det tar tid, sier Støre.
Heidi Støre mener det vil ta tid å bygge opp et fotfeste for norsk kvinnefotball.( Foto: pressefoto / nff. no)