Favorittklubb: Liverpool og Örgryte

Favorittspiller: Steven Gerrard og Zlatan Ibrahimović

Scann QR-koden over for å se Carlssons scoring mot Raufoss.

VALLHALL( OSLO): Kristin Carlsson tok turen over til Vålerenga fra Jitex i Sverige. Til tross for interesse fra andre svenske klubber falt valget på Vålerenga fordi hun ville prøve noe nytt.

– Jeg hadde ikke tenkt på norsk fotball det siste året mitt i Jitex, men så hadde vi en norsk på laget som hadde litt kontakter. En dag ringte Vålerenga og jeg synes det virket interessant. Jeg følte jeg sto litt fast etter seks år i Jitex, så jeg ville jo bytte klubb. Det var også fire andre klubber i Sverige som var interessert, men jeg følte at jeg ville prøve noe helt nytt, sier Carlsson.

– Cecilie virker veldig dyktig og Solveig hadde jeg hørt om tidligere, så det var egentlig aldri noen tvil, legger hun til.

Tatt godt imot Og hun er blitt godt tatt imot i sin nye klubb.

– Når jeg kom hit og trente synes jeg det var kjempemorsomt, og jeg har blitt tatt imot veldig bra. De har vært og er veldig

snille alle jentene, så jeg kjenner at jeg ikke kunne kommet til en bedre klubb, sier Carlsson.

Hun merker ikke noen stor forskjell på fotballen i Norge, kontra Sverige, men interessen i Sverige er litt større enn i Norge.

– Norsk fotball kommer litt i kapp med svensk fotball. Det er ikke så stor forskjell på selve fotballen. Om man ser på et bunnlag i damallsvenskan og et lag midt på tabellen i Norge, så er det omtrent samme nivå, sier Carlsson.

– Fotballen i både Sverige og Norge har blitt mye bedre de siste årene, og jeg synes ikke det er så stor forskjell, legger hun til.

Saltokast Varemerket hennes på banen er at hun er en energisk, rask og teknisk spiller, og det publikum kanskje gleder seg mest over er saltoinnkastene hennes.

– Jeg gikk på turn fra jeg var seks til jeg ble ti år, og det sitter fortsatt igjen i kroppen. Jeg lærte meg faktisk å gjøre det på U20-VM i 2010. Da var det noen

som spurte om jeg kunne prøve det, også gjorde jeg bare det. Senere gjorde jeg det plutselig i kamp. Siden har jeg bare fortsatt. Det er jo en morsom greie, sier Carlsson.

Hun drev som sagt med turn som liten, og det var tilfeldig at det ble akkurat fotballen hun til slutt valgte å satse på.

– Det var ganske tilfeldig. Jeg holdt på med turn til jeg var 10-11 år, før jeg holdt på med friidrett. Men jeg merket at jeg trivdes best i grupper og med andre mennesker, så individuell idrett var ikke noe for meg. Det var to stykker i klassen min som spilte fotball, så jeg fikk være med å trene litt, også ble jeg værende. Så jeg har spilt siden jeg var elleve. Fotball er en veldig fin idrett, sier Carlsson.

Vil tilbake på landslaget Hun har vært med på yngre landslag, og fikk også sin debut på A-landslaget under en samling i Kina i 2011.

– Jeg hadde en fot inne, men så skadet jeg korsbåndet, og

siden har det vært veldig tøft å komme tilbake. Jeg merker selv at jeg ikke er i samme form eller er på samme nivå som jeg var før skaden. Nå har jeg vært med på U23, og det er klart at jeg sikter mot A-landslaget igjen. Man vil jo frem, ellers hadde man jo ikke holdt på med det. Så vi får se når det eventuelt kan bli, men det tar tid å komme tilbake etter en sånn skade som jeg har hatt, sier Carlsson.

– Bare jeg får spille kamper og for kamptrening, så kjører vi på, legger hun til.

Og om fremtiden har hun ambisjoner både på klubb og landslag.

– Kanskje jeg fortsatt er i Norge. Spiller på det laget som tar gull og har mann og barn, spøker hun på spørsmålet om hvor hun er om fem år.

– Nei, men om fem år håper jeg at jeg er tilbake på A-landslaget, og jeg kan kanskje ta gull med enten ett toppserielag, ett lag i damallsvenskan eller et annet sted, sier Carlsson.