Huden gjennomgår en lang
prosess av vasking, avfetting og
fjerning av hår før det gjennomføres en stram selektering for å
luke ut hud med skader (dyrene
blir stukket av innsekter og får
rifter av gjerder eller torner
osv). Deretter vil huden splittes
for videre bearbeiding i forskjellige kvaliteter med forskjellig
bruksområder og motstandsdyktighet. Det mest eksklusive
er det som kalles anilinhud. Her
er dyrets karakteristikk (fingeravtrykk) lett synlig og huden er
gjennomfarget, men i utgangspunktet ikke påført noe beskyttende lag (det er riktignok godkjent en viss beskyttelse av huden
også for betegnelsen anilin).
Huden vil ha alle karakteristikker
som kjennetegner kvalitet; det vil
være mykt, flyte lett over underlaget, er dypt farget og, ikke
minst, gi et godt grep. Med anilin
som betegnelse på den ypperste
kvaliteten, kommer skinn ellers i
flere forskjellige kvaliteter tilpasset bruk og lommebok. I mange
tilfeller vil det være fornuftig å
gå for en lavere kvalitet både av
hensyn til lommebok og bruk.
Anilinhud er sensibel og vil være
utsatt i sollys, for fett og flekker.
Den er ikke like lett å holde og
man må akseptere en patinering
over tid. For mange vil det være
positivt – patineringen gir historie til møbelet, men for andre vil
det være et poeng at det er lett å
holde. Man velger jo selv.
Mahognyracer, teakdekk og
eikespant er kjente kvalitetstegn
i båtlivet. Materialene vil være
omfattet med samme kvalitetsforståelse i møbelproduksjonen,
men de to første materialene vil
reise så mange miljøspørsmål at
de i hovedsak er ute av menyen
hos de fleste møbelprodusentene.
Men, det mangler ikke på eksklusive materialer likevel. Og – så
har man jo sminken! For eksklusive materialer kan man gjerne
trylle frem av andre tresorter
ved hjelp av beis og lakk. Det
eksklusive Wengé, det blåsvarte
vakre treet som har vært svært
populært i Europa, er nå mer
en fargekode enn det egentlige
treet. Både eik, ask, bøk og bjørk
brukes som utgangspunkt for
sminke til “mer eksklusive” tresorter. Men alle disse er i seg selv
gode utgangspunkt for eksklusive møbler, også uten sminke. Av
de hjemlige sortene har særlig
flammebjørk vært omfattet med
luksuriøs og klassisk forståelse.
Flammeveden hentes fra den
nedre del av bjørka, for det meste
hengebjørk, og er derfor typisk
ganske sjelden. Veden har en
gylden glans som gir assosiasjoner til nettopp flammer. Bjørk
Ull igjen - her på modellen UGO fra L.K. Hjelle. Modellen er en typisk sofa for offentlige miljøer med
tøff bruk – da er ull et utmerket materiale.
har for øvrig andre spill i veden som
brukes i andre produkter enn møbler;
masurved, rirkuler og koter brukes i
kopper, skåler, piper. Annet virke fra
bjørk brukes i interiører som dører,
trapper og har et langt mer avdempet,
men fortsatt glansfylt, overflate.
Eik er grovere i strukturen og kan
fremstå både svært røft og som fin. I
begge tilfeller gir veden en vakker lød
og dybde. Eik er sterk og hard og egner
seg godt til bearbeiding. Typisk brukes
eik i bord, både spisebord og salongbord.
Modellen Mono trukket i naturfarget anilinhud – ingenting for
aktive barnefamilier, men mer
eksklusivt skal man lete etter.
Sofaen kommer fra L.K. Hjelle.
Røft og tøft – og kanskje ikke
eksklusivt i den forstan ?H?B?[??\? 0?H] Y[??\?H?[?????B???[\?0?HZ??? \?]? ??\?[? ??\???? ?[? ]\? ?Y] ?Z?Y?H \\??B? ?Y\???p??\?8?$?\?[? ?\?\? YB???H?\?Y???p??\???????Z??? \?]? KL? L??Z??? \?]? KL? L???B??