Test - Vinyl
EAT E-GLO
EAT E-glo i samspel med ulike pickupar
Då eg sist var innom Renaissance Audio i Bergen,
fekk eg sjå eit merkeleg apparat. Det kunne sjå ut
som ein slags spolebandopptakar med rør montert
midt i spolane, men det synte seg å vere ein riaa.
Basert på seks rør, og det med spesifikasjonar som eg
knapt har sett maken til. Det var berre heilt nødvendig å prøve ut dette her, så endeleg er han komen på
besøk.
Utforming
Som sagt, denne riaaen er merkeleg, og det einaste
eg assosierer, er ein veldig moderne spolebandopptakar, i tillegg til ei meir normalt utsjåande separat
straumforsyning. Det er alltid lurt å ha straumforsyninga til riaatrinnet plassert langt unna sjølve elektronikken, slik at all interferens vert minimal. Ein
ekstra lang kabel skulle gje rom for optimale plasseringsvilkår. Elles er straumforsyninga relativt grei å
sjå til, utan andre fasilitetar enn ein hovudbrytar der
du kan sikre at straumen er avslått om du er bortreist i helgane. Det er ikkje sagt noko om at dei har
brukt rør i straumforsyninga, så det må du finne i
sjølve forsterkardelen. Det har til gjengjeld seks av
slaget, nesten like mange som i min gamle ARC SP
10 med åtte rør på riaadelen. Men dette er eit langt
meir avansert produkt. Røra er til dømes mekanisk
avstiva med nokre ribber som er tredde over, slik at
røra sit ordentleg fast, og har kjøleribber..det spesielle
ECC88-røret som er i bruk, er eit spesialrør som skal
tåle 2,5g (om du skulle vere ekstremt uroleg) Vanskeleg å seie kor mykje dette har å seie for totalresultatet,
men støy er her iallfall ikkje.
Dette er dessutan ein av dei svært få riaatrinn der
du kan leike deg med impedanse (og kapasitanse)
utan å skru ned lyden. Det er ikkje nødvendig å
hanskast med eit batteri dipswitchar, bortsett når du
vil veksle mellom ekstra kraftig gain og middels gain
på MC-inngongen. Her har du faktisk to ratt du kan
skru på, og stille impedanse etter eige hovud, humør
og dagsform. Dette er noko eg er vand med frå gamle
ARC SP 10, men EAT-e-Glo har langt fleire alternativ
å velje mellom. Her kan du verkeleg herje, og faktisk
bruke øyrene til å bestemme kor mykje desse ju steringane har å seie for tredimensjonaliet, klang og
dynamikk. Med ein tradisjonell riaa må det brukast
dipswitchar for å stille inn rett belasting ut frå utrekSide 56
ning eller tabellar. Men her gjer
du det med øyret – og då kan det
ikkje vere feil (i motsett fall er det
berre å skru eit hakk eller to opp
eller ned…) Einaste eg saknar er
fjernkontroll, slik at denne jobben kunne gjerast frå
godstolen.
Firmaet European Audio Team ligg i Tsjekkia, og
er vel fyrst og framst kjent for å lage utgangsrør av
svært høg kvalitet. Så byggjer dei også platespelarar,
armar, og kan levere pickupar. Og no har ingeniør
Jozefína Lichtenegger utvikla denne heilt spesielle
riaaforsterkaren, med den spesielle utsjånaden og
ganske så spesielle lydlege eigenskapar.
elektrosus frå anlegget, kan eg ikkje seie at denne
direkte dempar støy, men eg opplevde at denne hadde positiv innverknad på dynamikken, spesielt når
volumet vart skrudd høgt opp.
Riaaforsterkarar er heilt nødvendige i signalkjeden
dersom du spelar vinyl, og elles til inga nytte. Så det
er vanskeleg å avsløre eigenlyden i slike apparat, om
du ikkje brukar fleire pickupar. Matching er dessutan minst like viktig mellom riaa og pickup som
alle andre stadar i anlegget. Difor brukar eg å køyre
ein serie med pickupskift når eg gjer meg opp meiningar om slike apparat. Då finn eg gjerne at somme
matchar er optimale. Såleis gjorde eg utprøvinga med
fleire alternativ.
Alle fyrst vart det utprøving med min vanlege pickupstall. Dette er pickupar eg har lytta til i mange år,
og dei er såpass ulike at dei gjer eit godt bilde av kva
ein riaa er god for.
Denon 103: Aldri høyrt denne etter kvart tilårskomne pickupen betre. Det høyrest nesten ut som her
er perspektiveigenskapar, og du må faktisk samanlikne med andre pickupar for å finne ut at så ikkje
er tilfelle. Dynamikk og bass i massevis. Kanskje litt
i overkant – armen er ikkje heilt perfekt match, så
eg køyrde subsonisk filter på nokre av platene. Min
mellomtunge Kuzma Stogi 313 Reference har kanskje
litt for lite masse til å kontrollere gamle 103.
Men det er ikkje ende på kva dynamiske kvalitetar
som kjem for ein dag. Det forsiktige romantiske skinet som legg litt ekstra feitt til klangen frå øvre bass
til ein lett reservert øvre diskant er svært kledeleg.
Dersom ein ikkje på død og liv må høyre perspektivkvalitetar i opptaka, kan EAT utmerka ha Denon 103
til kvardagspickup om du har ein matchande plate-
Støyfritt i testanlegget
Anlegget mitt er bygd
rundt ekstremt tungdrivne høgtalarar (MBL
101E2), så det er vanskeleg å detektere støy.
Forsterkaren ASR Emitter 2 Exclusive er også
ekstremt støysvak. Alt
er difor dødsstille sjølv
om eg skrur forsterkaren
høgt opp, og eg kan ikkje
registrere den minste
tendens til interferens
av noko slag, så lenge eg
har ein halmeter mellom
straumforsyninga og sjølve forsterkaren. Spelar du
på lettdrivne horn eller
liknande, kan det kanskje oppstå sus, men for
meg er dette stille som
grava. Uansett er mange
konkurrentar merkbart
støyande i mitt anlegg,
så passar du på fornuftig
plassering, må dette gå
bra. Ei stund brukte eg
også ei flytande magnetplattform frå JAS. Sidan
det ikkje kjem det minste
Side 57