Oppdrett
– Mitt første møte med en York var
sommeren 2005.
En York hannhund på tolv år hadde mistet
sin eier, og ble derfor levert inn til dyreklinikk
for avlivning. På nettopp denne dyreklinikken
jobbet en venninne av meg og hun syns at
det var trist og måtte avlive en hund som
var frisk. Hun ringte meg og spurte om
jeg kunne gi Isak et godt hjem. Det takket
jeg ja til.
Den gangen viste jeg ikke noe om rasen, men
da Isak kom til oss, forelsket hele familien
seg i han.
Han var sosial og alt annet enn sjenert.
Isak elsket å få være med på alt som var.
Tross Yorken sin størrelse, så er den svært
utholdende og den elsker å få være med på
lange turer.
Vi fikk en fin tid sammen med Isak, frem
til han ble syk med nyresvikt og måtte avlives.
Familien ønsket seg sterkt en ny York, så
vi begynte å se oss om etter en ny valp.
April 2006 hentet vi hjem en liten York tispe
som fikk navnet Amazing Grace. Et lite
nurk som skapte stor oppstandelse hvor
enn hun var med, alle ville hilse på henne.
Høsten 2006 skulle Grace klippes ned.
Pelsen var begynt å bli lang, så vi ville ha
en mer praktisk klipp på henne. Men slik
ble det ikke. Fordi hun som skulle klippe
Grace, anbefalte at vi tok henne med på
utstilling, for hun var en så sunn, frisk og
rasetypisk York.
Jeg hadde aldri stilt en hund før, men vi
meldte oss på, og gav oss i vei til vår første
utstilling i Kongsberg hallen i desember 2006
Det gikk strålende, Grace ble BIR med
Cert, lite viste jeg den gangen hva det betydde. Men interessen for utstilling var tent.
Det har blitt mange utstillinger etter det og
i dag består flokken av 7 York.
– Kennel navnet Oxzar kom på plass, og
for meg ble det viktig og sette meg inn i avl.
Studere rasen, sykdommer og avlsdyr. Avl
er langsiktig arbeid og det er viktig og kjenne
til avlsdyrene som man velger å bruke.
Jeg søker hele tiden etter mer kunnskap
og får mye god hjelp av de som har lang
erfaring med oppdrett av yorkshire terrier.
Jeg sitter i styret til klubben og det gir meg
en gylden mulighet til å jobbe for rasen som
jeg brenner så sterkt for. Der er jeg sammen
med medlemmer som jobber mot felles mål
og fremme rasen og der treffer jeg nye
medlemmer som vi kan hjelpe i starten enten
det er oppdrett eller det en valpekjøper.
Hund har blitt en stor og viktig del av
min hverdag. I august var jeg ferdig utdannet hundeinstruktør hos Oslo Hundeskole.
Gjennom disse årene har det blitt noen
valper, og som oppdretter legger jeg stor
vekt på å finne de rette valpekjøpere til rett
valp. Til meg kommer valpekjøperen og
Her er
en 8 uker
gammel
yorkshire
terrier
valp. Det
har blitt
6 kull
hjemme
hos Nina
etter at hun
startet opp
i 2005.
“... som oppdretter legger jeg
stor vekt på å finne de rette
. valpekjøpere til rett valp.”
besøker valpen fra den er 6 uker gammel.
Valpen blir godt kjent med sin nye familie,
som igjen gjør overgangen til den nye familien lettere. Så blir jeg veldig godt kjent med
valpens nye eiere.
Etter at valpen har reist til sitt nye hjem,
har jeg tett kontakt med oppfølging. Det
dukker alltid opp spørsmål etter at man
har hentet valpen hjem, selv om man på
forhånd har gått gjennom alt.
–For meg er det en viktig del som oppdretter å få følge valpene og se hvordan de
utvikler seg. Det gir meg et bilde av arbeidet
jeg gjør og hvordan kombinasjonen ble, både
når det gjelder hundens utseende og gemytt.
Yorken er ingen lett rase å drive oppdrett
på, men det er det som gjør det så spennende.
Selv har jeg brukt mine York i utstilling,
lydighet og agility. Blant annet så har jeg
bestått to eksamener med egen hund i
lydighet.
Yorken er intelligent, lettlært og den elsker
å jobbe, men vi skal ikke glemme at det er
en terrier, som har egne meninger og er
selvstendig.
Det er flott familie hund, den tar liten
plass, ikke så dyr i kosten, den røyter ikke
og er en allergi vennlig hund.
Yorkshire terrieren i utstilling
Utstilling sies å være en skjønnhetskonkurranse, det høres overfladisk ut, men
skal absolutt ikke oppfattes slik.
På utstilling får man plukket de atypiske
hundene som benyttes i fremtidig oppdrett.
Sunnhet er en forutsetning for skjønnhet
og det er viktig at man som oppdretter tar
sitt ansvar og hensyn til hundens gemytt.
– Det ligger mye jobb bak det å stille
en York. Selv har jeg gått 16 uker i hælene
på Hugo Quvedo, for å lære det å handle
hund på utstilling.
Jeg bruker å sammenligne det med at man
kommer ik ke på en agility konkurranse uten
å trent hunden på forhånd. Det handler om
å gi hunden en mulighet i og lykkes i det
vi ber den om. Det er viktig å gi hunden
trening, det gjelder også i utstilling. Jeg
trener mine hunder slik at det skal være
gjenkjennbart for hunden når vi kommer
til en utstilling. Det skaper trygghet.
07/2010 H&F 41