8
SVORKA Energismarte løsninger
KRAFTMARKEDET
I 2024 og 2025 har kraftmarkedene vært gjennom store endringer. Overgangen til flytbasert markedskobling har gitt bedre utnyttelse av kraftnettet, men også tidvis uventede prisutslag og kraftflyt. Det er innført 15 minutters tidsoppløsning i alle kraftmarkeder og automatisert balansering. Endringene er viktige for framtidens energisystem, men har også vært krevende for bransjen. Prognosering av priser er blitt vanskeligere, og vi har opplevd flere ekstreme prisspikere i balansemarkedet på over 100 kr / kWh, både i Midt-, og Nord-Norge.
2025 var et mildt og vått år med store prisforskjeller mellom nord og sør. Første halvår hadde svært mye nedbør, og til tross for en tørr sommer endte året med rekordproduksjon i Norge på 161,9 TWh. Midt- og Nord-Norge fikk uvanlig mye nedbør, og sammen med et allerede stort strukturelt kraftoverskudd førte dette til et historisk vannoverskudd i kraftsystemet. Det er aldri tidligere registrert så høye magasinnivåer gjennom vinter og vår i disse områdene. Resultatet var svært lave priser store deler av året, i tillegg til betydelige vanntap. Nord-Norge endte med omtrent samme gjennomsnittspris som i ekstremåret 2020, mens Midt- Norge fikk en årspris på 24,7 øre / kWh, 8 øre / kWh lavere enn i 2024. Prisen i Midt-Norge ble løftet av høyere priser i fjerde kvartal, hovedsakelig fordi produsentene fikk bedre kontroll på magasinfyllingen. Kuldeperioder og islegging i store elver i Nord-Sverige bidro også, i tillegg til driftsettelsen av den nye 420 kV-ledningen mellom Aurland og Sogndal 30. oktober, som ga økt kapasitet mellom Midt-Norge og Vestlandet.
I Sør-Norge var prisbildet motsatt. Lite nedbør gjennom vinter og sommer, lave tilsig og lavere magasin-fylling enn normalt førte til høyere priser enn året før. De tre sørlige prisområdene endte med årspriser mellom 55 og 77 øre / kWh, med Sør-Vestlandet høyest og Vestlandet lavest. Driftsettelsen av ledningen mellom Sogndal og Aurland ser ut til å ha svekket priskoblingen mellom Østlandet og Vestlandet.
Utsiktene framover
2026 ser ut til å bli et svært godt år for kraftprodusentene i Midt- Norge. En kald vinter med lite nedbør har gitt høye priser. Lav magasinfylling og lite snø tilsier lavt produksjonsvolum, men høye priser store deler av året. Nord-Norge er det eneste området med mer vann på lager enn normalt, og ventes derfor å få landets klart laveste priser. Svak hydrologi løfter den midtnorske prisen nærmere de sørnorske nivåene.
Uroen i Midtøsten og stengningen av Hormuzstredet skaper betydelig uro i energimarkedene. Høyere gasspriser smitter over på strømprisene i Europa. For sommerprisene i Norge er dette trolig mindre utslagsgivende, da det ventes mye billig import fra Europa. Produksjonen av sol- og vindkraft i nabolandene blir derfor svært viktig. Mot neste vinter vil gassprisene få større betydning. Dersom Hormuzstredet forblir stengt over tid og den svake hydrologien vedvarer, kan prisene bli svært høye.
Den varslede sterke forbruksveksten lar fortsatt vente på seg og ser ut til å bli lavere enn tidligere antatt. Flere store industriprosjekter er utsatt, redusert eller trukket tilbake. Batteri- og hydrogenproduksjon, som var spådd å gi betydelig etterspørselsvekst, er i stor grad satt på pause i Norden. I stedet er det datasentre som ser ut til å gi den største forbruksøkningen på kort sikt.
Et stort kraftoverskudd i normalår i de nordligste prisområdene i Norge og Sverige gjør prisene ekstra værfølsomme de nærmeste årene. Overskuddet ventes gradvis å reduseres, noe som over tid vil gi mindre prisforskjeller innad i landet. En svakere kraftbalanse og bedre nettkapasitet kan føre til at Midt-Norge blir tettere koblet mot Vestlandet. I Sør-Norge forventes en svakt fallende pristrend, i takt med lavere prisnivå på kontinentet. Høye gasspriser kan endre dette bildet, men den omfattende utbyggingen av fornybar energi reduserer behovet for gass. Usikkerheten er stor, men økende andel uregulerbar produksjon tilsier fortsatt store prissvingninger og et høyere prisnivå enn før den europeiske energikrisen.
Utvikling i eget selskap
Salg til sluttbrukere er økt med 23,5 GWh fra 2024 til 2025, og totalt volum for 2025 ble 191 GWh. Lokale kunder utgjør en markedsandel i Svorkas nettområde på ca. 75 %. De fleste privatkunder velger spotpris-produkter, mens en andel av næringskundene fortsatt velger fastpris-produkter. Svorka sikrer fastprisprodukter til områdepris, og har dermed ikke sikringsgevinster på sluttbrukersalg.
SVORKA- ÅRSRAPPORT 2025