AMNYTT 4/2019 - Page 36

36 /163 AMNYTT NR. 4 2019 Kalibreringssertifikatet speiler da det optimaliserte termometret. Det- te gir en signifikant økning av nøy- aktigheten til termometret, opptil fire ganger. Innlegging av CvD-ko- effisientene kan eventuelt gjøres av brukeren. nevnt ovenfor, kan man optimalisere nøyaktigheten på termometret ved hjelp av de såkalte Callendar Van Dusen (CvD) koeffisientene. Tradi- sjonelt har man kalibrert kun tem- peraturelementet. Avviket har ofte bare blitt brukt til verifisering av elementets nøyaktighet uten korri- gerende tiltak, og eventuelt blitt lagt til avviket på de andre kompo- nentene i sløyfen - for å kunne be- stemme det totale avviket. Siden hodemonterte transmitte- re er blitt vanlige, tilbys mange transmittere med sensor/trans- mitter-matching fra produsenten. En metode for dette, er å finne CvD-koeffisientene ved sensorkali- brering, legge disse koeffisientene inn i transmitteren, og så kalibrere sensor og transmitter som en enhet. En transmitter har en typisk nøyak- tighet på 0,1 - 0,2 K, mens et klas- se AA-element (tidl. 1/3B) har ∆T = ± (0.10 °C + 0,0017 x |T|). Ved en sensor/transmitter-matching med CvD koeffisienter vil den totale nøy- aktigheten forbedres markant, opp- til 4 ganger. Smarte løsninger I dag er det vanlig å bruke Hart kommunikasjon også på tempe- raturmålere. Hart transmittere har gjerne diagnostikk i henhold til NAMURs retningslinje NE107, som kategoriserer intern diagnostikk i 4 forskjellige statussignaler slik at operatøren enkelt kan se hvor al- vorlig feilen er og også kan plan- legge videre aksjoner ut fra det. Man får derved muligheten til å spare kostnader og gi en optima- lisering av prosessen. Brudd og kortslutning i sensor er to feil som vil oppdages i diagnostikken, også evt korrosjon på koblingsskruene kan varsles.