28 / 82
AMNYTT NR . 5 2022
Statens vegvesen søkte sammen med NIVA og Cautus Geo AS om midler fra Regionalt forskningsfond ( RFF ) Oslo til kvalifiseringsprosjektet SensorTUNNEL våren 2021 og fikk bevilget kr . 350 000 i støtte . Prosjektets totale økonomiske ramme var kr . 530 000 .
Tunnelvaskevann er betydelig mer forurenset sammenlignet med vanlig avrenning av overvann fra vei , og i tillegg kan vaskevannet inneholde vaskemidler . Foto : NIVA
type sensorbasert overvåkning i en større skala , dvs . i flere tunneler og i sanntid , konkluderer de to prosjektlederne .
Veien videre – Det er interessant å jobbe videre med spørsmålet om sensordata kan brukes til å etablere digitale tvillinger for forbedret forståelse av håndtering av tunnelvaskevann , sier Heier og Jacobsen , og utdyper : – Sanntidsovervåking av vannkvalitet er mye brukt i anleggsprosjekter , men vi vil jobbe videre med å undersøke om sanntidsovervåkning kan benyttes for drift og kontroll av tunnelvaskevann . Dette kan eksempelvis gi informasjon om vannet bør renses eller ikke . Det kan være et nyttig hjelpemiddel for å designe , planlegge og optimalisere renseprosessene . Andre type data kan også inkluderes i overvåkingen ( eksempelvis trafikkdata , luftkvalitet med mer ) som kan bidra til å bygge modeller .
Bedre oversikt over renseprosessen Sensorbasert overvåkning kan benyttes til bedre å svare ut krav og forventninger i utslippstillatelser fra Statsforvalteren og til å fremskaffe data som kan brukes i planlegging , bygging og drift av eksisterende og nye tunneler . Sensorbasert overvåkning kan gi mer informasjon enn dagens « stikkprøvepraksis » hvor resultatene ofte kommer 2 – 3 uker etter at prøvene er sendt laboratoriet . – Veieiere og miljøforvaltning har behov for både å kartlegge og dokumentere forurensningsstoffer i tunnelvaskevann på en bedre måte , i tillegg til å kartlegge og dokumentere renseeffekten av tiltakene , avslutter Heier og Jacobsen .