81 /85
– «Jeg har alltid vært rabiat», sa Bal-
chen en gang da han ble bedt om
å karakterisere seg selv, sier Gard
Paulsen.
– Sett med våre briller, fremstår
noen av prosjektene som helt ville,
og det var både blindspor og om-
veier i stien fra den automatiser-
te industrien til håpet om å kunne
fjernstyre fiskestimer. Summen av
dette, var det Balchen selv karakte-
riserte som «rabiat».
Miljøet i Trondheim har vokst tiår
for tiår, også etter at Balchen gikk
bort i 2009. De ansatte ved Insti-
tutt for teknisk kybernetikk, så vel
som nåværende og tidligere stu-
denter, identifiserer seg som ky-
bernetikere.
Fra Balchen begynte å undervi-
se i faget og frem til 2019, er det
omtrent 3.400 studenter som har
spesialisert seg innenfor kyberne-
tikk ved NTH og ved dagens NTNU.
De har alle blitt «kybere» og er alle
formet av den kybernetiske tenke-
måten.
– Vi regner Balchen som kyberne-
tikkens far i Norge. Hvis hans sven-
nestykke var datamaskinen DIANA,
var instituttet hans mesterstykke. Vi
er svært glade for at historien om
Balchen og den kybernetiske tenke-
måten nå endelig blir fortalt i Alltid
rabiat, sier Morten Breivik, institutt-
AMNYTT NR. 7 2019
leder ved Institutt for teknisk kyber-
netikk.
– Et synlig bevis på hva Jens Glad
Balchen har betydd for Norge, er at
han i 2012 ble stemt frem til å bli en
av flyselskapet Norwegians hale-
helter. I dag pryder portrettet hans
halen på et av deres fly – en pas-
sende attest for en teknologisk helt,
avslutter Morten Breivik.
Om boken
Alltid rabiat vever sammen Bal-
chens liv med utviklingen av den
kybernetiske tenkemåten, norsk
industrihistorie og internasjonal vi-
tenskapshistorie. Den viser hvorfor
kybernetikkens historie er en nøk-
kel til å forstå både vår egen sam-
tid og fremtidens Norge, i en tid der
begreper som digitalisering, auto-
matisering og robotisering er mer
aktuelle enn noen gang. Utgiver:
Fagbokforlaget
Kilder: Fagbokforlaget og NFAs 50
års jubileumsbok «Automatisering
for å bygge Norge»