35 /110
AMNYTT NR. 3 2020
alvorlige. Da kommer det en notifikasjon
fra systemet til for eksempel
vedlikeholdsleder, gjerne med en
anbefaling om hva som bør gjøres.
Systemet hjelper også med å planlegge
når det er mest gunstig å ta
en stans for å få gjort nødvendig
vedlikehold.
– Det finnes mye gammelt utstyr
som fremdeles er godt fungerende.
Eksempelvis skifter man ikke ut en
60 tonn tung turbin hvert år. Det
handler ofte om å forlenge anleggenes
levetid, noe som digitalisert,
planlagt vedlikehold bidrar til, sier
Aarvik.
Innsikt fra et funksjonelt
perspektiv
Statens vegvesen har satt seg som
mål å være ledende innen utviklingen
på ITS-området. I løpet av en fireårsperiode
vil etaten bruke nær en
halv milliard kroner til blant annet å
teste ut ny teknologi og sikre effektiv
datainnsamling og -utveksling.
– Et digitalt skilt der man kan variere
informasjonen (ulike fartsgrenser,
etc.) er dyrere enn et tradisjonelt
metallskilt. Men det koster penger
å få folk til å kjøre ut i lastebil for
å skifte skiltene manuelt. Ser vi på
økonomi i hele veiens levetid blir
det mer lønnsomt med digitale skilt,
sier Aarvik.
– Det er veldig mange gode
verktøy for å utnytte data. Min
oppgave er å få alt til å fungere
sammen, sier Helge Aarvik hos
SAP. (Foto: SAP)
På samme måte er inspeksjon av
bruer også en stor utgiftspost. Det
er flere faktorer som forårsaker
bruforringelse, men for armerte
betongkonstruksjoner er de viktigste
årsakene korrosjon og økende
belastninger fra trafikk. Flere land
i Europa slår alarm om konsekvensene
av utilstrekkelig overvåking og
mangelfullt vedlikehold.