AMNYTT 1/2019 | Page 80

#automasjon#, #automatisering#, #instrumentering#, #sensor#, #elmotor#, #Ethernet#, #PLS#, #kontrollsystem#, #nivåmåler#, #trykkmåler#, temperatursensor#, #mengdemåler#, #frekvensomformere#06
Gjesteintervju
UPDATE 1/19
når det gjelder nettorganisering og autonomi?
Prof. Schuh: Jeg synes situasjonen er
forbløff ende. Vi følger også nøye med på
den. Hvis gigantene i bransjen fortsetter å
holde døren så åpen, vil vi vurdere sterkt om
vi ikke bør benytte oss av denne åpningen.
Denne revolusjonen, som i segmentet med
nyttekjøretøyer er umiddelbart håndgripelige,
den må man bare ta med seg. For her er, som
du også formulerte, barrieren for å gå inn på
markedet adskillig lavere enn i
segmentet med
Den lille bilen, som
produseres i Aachen, har
alt om bord som trengs for
fremoverbevegelse – og
ingenting annet
personbiler. Telematikken er e-mobilitetens
tvillingbror, og sammen skaper disse også
grunnlaget for økonomisk suksess. Det
egentlig disruptive potensialet ser jeg i
abonnementsmodellen, det vil si bortvendingen
fra komplett eierskap til en kjørende enhet, til
implementerig av fl eksible tjenesteytelser for
transport av gods og personer.
UPDATE: Er disrupsjon kun et tema innen
teknologiens verden, eller kan det også være
et tema for politiske systemer? Kina har aldri
vært et bilproduserende land, men nå har det
ikke bare et enormt marked, men også tilgang
til råstoff er, nøkkelteknologier og en stadig
større portefølje med e-kjøretøyer. En ny Player
som utvikler komplette teknologier fra enkelt-
komponenter – er dette disrupsjon som en
statsmodell?
Prof. Schuh: Det spørsmålet har jeg ventet
lenge på. Og faktisk kan det ved første øyekast
virke som om autoritære systemer har store
fordeler ved innføringen av disruptive prosesser.
Men jeg betrakter det som fundamentalt feil.
Autokratiske stater kan ikke gi kommando
om innovasjoner. Eksempelet med Kina viser
nettopp at det for e-mobilitet bygges opp et
virtuelt marked som bryter sammen dersom
den statlige styringen trekkes tilbake. Staten kan
ikke overta rollen som innovator, den kaster til
og med bort penger og først og fremst tid, som
tapes bak en kunstig opprettet mur.
Det som faktisk mangler, i stedet for statlig
styring, er et egenkapitalmarked. Globalt
er det et av de største problemene når det
gjelder utvikling av innovasjoner. Og det er
en problemstilling ikke bare for nyetablerte
bedrifter, men et problemområde for alle
industrier. Alle de store aktørene handler etter
sparekassemodellen. Med det mener jeg at de
treff er sine avgjørelser med utgangspunkt i
inntjeningsmetoden.
1. For å kunne investere penger overhodet må
investeringen, det vil si fortjenesten, være
sikker.
2. Det er et standardkrav at kapitalinvesteringen
er lav. Så hvorfor må det være så dyrt? Er det
ikke mulig med mindre penger? – Standard
ved budsjettforhandlinger.
3. Return on Invest bør følge helst allerede i
morgen. Risikoen bør være lavest mulig, og
tidshorisonten så kort som mulig.
Men disse faktorene er ikke gunstige for
innovasjon, tvert imot har de en ødeleggende
eff ekt.
Egenkapitalmarkedet er ikke et statlig tema.
Heller ikke bankene kan endre denne instillingen,
de kan ikke løse dette problemet. Globalt har
Tyskland den høyeste investeringsraten, men lite
kapital til praktisk omsetting. I Silicon Valley, for
eksempel, er det stikk motsatt. Derfra kommer
det nesten ingen attraktive ideer lenger, men et
enormt overskudd på kapital.
Risikoberedskapen er helt annerledes der. Den
som der har tjent 300 millioner, investerer